hjem | kontakt

 

TALE VED BORGERLIG KONFIRMASJON, IBSENHUSET
3. MAI 2003

Kjære konfirmant
Kjære familie og venner
Gratulerer med dagen,
En dag som i lang tid har stått og blinket med sin dato 3. mai.
Endelig er den her,
Og spenningene, forventningene, pulserer nå bak søljer og slips
Og i et og annet voksenhode summer nok fortsatt forberedelsenes flittige bier:
En blomsteroppsats som ikke er ferdig, en kake som må hentes, og er nå bordplasseringen riktig?
Kanskje sitter det også en malingflekk igjen, skjult under en nystrøket skjorte eller bluse.
Jeg antar at denne markeringsdagen
vil oppleves svært forskjellig generasjonene imellom.
Og til dere foreldre; slipp gjerne den lille tåren
i øyekroken løs,
for dette er timene da fortid fortøyes til fremtid.
Under nuets hinne av hendelser strømmer sikkert gamle bilder
Og dere ser gutten eller jenta deres som det spedbarnet dere stolt brakte til verden, dere ser kanskje den første trehjulsykkelen, den første melketanna, den første skoledagen, samt et mylder av dagligdagse episoder. På en dag som denne tennes den stjernehimmelen av øyeblikk dere har delt,
og rikdommen i denne
kommer frem på en annen måte enn i hverdagen.
Gutten eller jenta deres er i sitt femtende år, i dag markeres en overgang,
en rituell bro mellom barndom og voksenliv.

Selvsagt er ikke barndommen slutt
Selvsagt blir en ikke voksen over natta
Og til dere unge kan jeg si; at i deres yrende fremtidstrang
vil det kanskje ligge en skuffelse i det å oppdage at å bli voksen
er et livslangt prosjekt,
Det er den lange reisen
mot aksepten av seg selv.
Det er det flotte og krevende seilaset uten fastlagte draft.
Å bli voksen er ikke å ha nøkkel til egen leilighet.
Ei heller å bestemme middagsmaten selv.
Å bli voksen
har dypest sett ingenting med alder å gjøre,
Men med øyeblikk
der en formår å utnytte sin egen styrke
og samtidig vedkjenne seg sin svakhet.

Ingen er uten feil
og ingen er uten kvaliteter.
Og vi har alltid et valg
når det gjelder hvor
vi legger fokus.

La oss ta en avstikker til eventyrenes verden,
og forestille oss at i denne stund
farer tre små ønske-feer inn på scenen her i Ibsenhuset.
Det er Flora, Fauna og Solstråle fra eventyret om Tornerose.
I flere hundre år har de fartet rundt
for å heve tryllestaven over nyfødte
og tildelt dem verdifulle egenskaper.
Nå er de på vei til fødeavdelingen på TSS
hvor et barn om få minutter skal se dagens lys.
Men grunnet en feilnavigering har de tre feene
forvirret seg inn i salen her.
De oppdager feiltagelsen
og vil straks fly videre,
men jeg huker tak i den nærmeste av dem,
og sier; "vent litt,
hvorfor ikke bruke tryllestaven på disse flotte konfirmantene.
De begynner i dag på en ny fase av livet."
"Vær så snill," ber jeg, "gi dem noen egenskaper som kan være til hjelp og  berikelse for dem i voksenlivet."
De tre små feene stikker hodene sammen og diskuterer,
Fauna ser skeptisk ut, og sier at de har i alle år spesialisert seg på nyfødte. Men, tilføyer Flora, siden det er en slik viktig dag for disse unge menneskene, skal de gjøre et unntak.
Dermed hever de alle tre sine sølvblinkende tryllestaver.
"Vent!" sier jeg - og jeg har nå på følelsen at det virkelig vanskelige kommer,
"Jeg tror de unge vil bestemme selv."
Fauna senker staven oppbrakt. Dette er det mest uforskammede hun har hørt, det er da de som ønskefeer som skal bestemme hvilke egenskaper som skal deles ut.
"Men disse unge menneskene liker ikke å bli bestemt over," prøver jeg, "de skal trene seg på å ta egne beslutninger. Frøken Flora, frøken Fauna, Solstråle, vis dem tillit, la de få velge de egenskapene de selv tror de vil trenge."
De tre stikker hodene summende sammen igjen, før Flora med litt snurt stemme bekjentgjør at dette er et unntak, det er kun i anledning dagen.
Hun og de to andre hever tryllestaven.
"Ærede konfirmant," sier Flora. "Velg deg nå tre egenskaper som du tror vil være deg til hjelp i livet. Vi har mange å velge imellom, og blant de mest foretrukne kan jeg nevne: utholdenhet, rettferdighetssans, skaperkraft, samarbeidsevne, pågangsmot."
"Og hundrevis av andre egenskaper," tilføyer Fauna.
"Men merk deg," skyter Solstråle inn. "At evnen til å tjene raske penger, forføre i stor målestokk og bli berømt ikke tilhører vårt virkefelt, siden dette har mest med tilfeldigheter og ren og skjær flaks å gjøre."
Dermed gjør de tryllestavene klar til et dryss av magi.
"Men bryter," jeg inn, "bi et øyeblikk! Dette er jo viktige valg, det er ikke sikkert konfirmantene har ro her og nå til å velge. De har nye sko, nye klær og de er sikkert litt oppspilt og forkavet akkurat nå. Kan dere ikke gi dem en . en slags åpen sjekk."
"Hva?" utbryter Fauna foraktelig.
"Jo, forklarer jeg, "slik at de får tid til å tenke se om, og finne ut hva som virkelig er viktig for dem."
"Men de får bare tre valg," fastslår Flora.
"Ja," sier jeg, "selvsagt, men med åpen sjekk mente jeg egentlig åpenhet i tid. Slik at de kan bruke ønskene når de vil. For eksempel en gang i fremtiden, når livet butter imot, kan de tenke -  men jeg har jo et ønske fra de tre feene til gode. Hvilken egenskap kunne det vært fint å ha nå, i denne situasjonen?
  "Godtatt," sier ønskefeene i kor og svinger tryllestavene. Nå har de det travelt, for fødselen på TSS er bare sekunder unna.

Og kjære konfirmant,
Om du tror på magi eller ei,
-en sannhet er det
at den fase i livet du nå påbegynner,
handler om å ta stadig nye valg
På egenhånd.

Og skulle jeg ønske deg en egenskap eller to,
Måtte det være
Storsinn,
På egne vegne
Og på andres
For i bunnen av storsinnet glitrer livsgleden.
Dernest vil jeg ønske deg mot.
Mot til å være ærlig
Mot til å være sårbar
Mot til å ta sjanser
Mot til å feile
Mot til å drømme
Og ikke minst - mot til å spinne drømmens tråder
Fra hjertets kammer
Gjennom hendenes dører
Og ut i virkeligheten.

I dag sitter familien din, og kanskje venner, i salen
og de er stolte av akkurat deg,
Ta til deg det lyset,
For det å føle seg verdsatt
Er vårt beste utgangspunkt
for kjærlighet.


Lykke til med valgene i livet ditt,
Og husk,
I fremgang
Eller motgang
- du har tre trylleslag på bakhånda.

 

trykk her for å gå tilbake til taler

nekrologen skrevet på oppdrag fra P2 i 2002 finner du her.

hjem | kontakt